I dag har Rødt lagt frem sin plan for en fossilfri fremtid. Vi mener at klimatrusselen må tas på alvor, og at alle kutt i norske utslipp må tas i Norge. Fossilsamfunnet hører fortida til. I vår plan kommer vi med konkrete tiltak som vil redusere de norske utslippene med minst 40 prosent innen 2020 og samtidig skape over 60 000 nye arbeidsplasser.
Det er ingen tvil om at klimakrisa er vårt tids mest dramatiske utfordring. Norske utslipp er i verdenstoppen med 12-tonn CO2-ekvivalenter per person årlig. Det er 12 ganger så mye som FNs klimapanel mener bør være maksimale utslipp per person innen 2050. Oljeindustrien er Norges største forurenser. Vi kan ikke vente til et er tomt for olje før vi begynner å kutte norske utslipp.
Mange tror dessverre fortsatt at en offensiv miljøpolitikk er i konflikt med hensynet til å bevare og videreutvikle arbeidsplassene i norsk industri. Rødt mener at det er omvendt. Norge og resten av verden må de kommende tiårene løse en kolossal utfordring: Vi må legge om fra fossilbasert energi til fornybare energikilder. For å få til dette hos oss trenger vi all den kunnskapen og produktive kapasiteten som finnes innenfor norsk industri.
Rødt ønsker ikke en usikker framtid basert på miljøfiendtlig petroleumsaktivitet. I stedet vil vi bruke 100 milliarder på fornybar energi i kommende stortingsperiode. Norske bedrifter har klart stor omstilling før. De gikk fra reparasjon og bygging av skip og fiskefartøyer til offshoreaktiviteter innenfor leting og utvinning av olje og gass. Petroleumsnæringen kunne den gangen lokke med høy lønnsomhet. Klimautfordringen kan ikke det. Omstilling til klimarettet virksomhet er helt avhengig av statlig stimulering. I omleggingsfasen må klimagassutslippene reduseres dramatisk. Dette er også leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, enig i.
Sammen med de andre tiltakene våre vil det bidra til et kutt på minst 20 millioner tonn norske utslipp innenlands innen 2020. Dette tilsvarer nesten 40% av utslippene. Lurer du på hvordan vi skal gjøre dette – les hele planen her.
PS: Aftenposten har Oslomåling i dag. Rødt og Erling Folkvord mangler 659 stemmer for en sikker plass på Stortinget. AP og SV sine mandater i Oslo er sikre, et mandat til oss betyr at høyresida ved Elvestuen (som i Oslo er garantist for at H/FRP byrådet fortsatt sitter ved makten) faller ut. Stem på Erling! Stem på Elin! Stem på Rødt!
Høyresidas oppskrift – karakterer fra 5. klasse og tester fører ikke til en bedre skole. Det er vanskelig å lage en god skole. Den beste oppskriften er sikre at lærerne skal få mer tid til å gjøre jobben sin, og at elevene får den hjelpen de har behov for.
De siste årene hare det kommet flere og flere standardiserte tester og nasjonale prøver som alle må ta. Mer tid på testing betyr mindre tid til læring. Rødt vil at lærerne skal få bruke tida si på elevene, ikke på å fylle ut retteskjemaer. Elevene skal få bruke tida si på å lære, ikke på å ta tester laget på et kontor langt borte av såkalte eksperter.
Praktisk læring = bedre skole for alle
Rødt vil ha tilbake klassedelingstallet, det er en bestemmelse som sikrer at det er nok lærere, ikke bare i forhold til antallet elever, men også i forhold til antallet timer elevene skal ha. Vi vil ha slutt på at kommunene kan kutte lærerstillinger, og så skjule det bak tallmagi og regnestykker om elever og lærere som ingen skjønner. I de fleste kommuner har lærerne fått flere elever å hjelpe i timene siden klassedelingstallet forsvant. Dette vil Rødt forandre på!
Nok lærere og skikkelig utstyr vil gjøre at skolen igjen kan tilby skikkelig praktisk undervisning. Dette trengs i alle fag, fra matte og naturfag til kroppsøving og musikk. Både teori og praksis må til for at det skal bli god skole, og i mange år har teorien tatt altfor stor plass. Kunnskap bor ikke i bøker. Alle lærer mer av praksis, ingen blir lege, snekker eller frisør bare ved å lese!
En skole for alle!
Elever har ulike behov, og noen har behov for ekstra hjelp. Alle har rett til tilpasset opplæring. Det står i opplæringsloven, men loven blir brutt for kommunene har ikke penger. Rødt vil at det skal følge penger med alle enkeltvedtak om særskilt opplæring. Foreldre skal vite at barna deres får hjelp når de har behov for det.
Elever som kommer til Norge i løpet av skoletida trenger ordentlig norskopplæring. I dag får de 10 måneder i mottaksklasse. Rødt mener at retten til å gå i mottaksklasse skal henge sammen med norskferdighetene dine. Ingen skal bli overført til vanlig klasse før de er i stand til å følge undervisninga der.
Vi vet at språk er nøkkelen til integrering, og alle store internasjonale forskningsprosjekter viser at flerspråklige elever som har et godt utviklet morsmål gjør det best faglig i det lange løp. Rødt er for morsmålopplæring til alle, og ser på det språklige mangfoldet som en ressurs for både elevene og for det norske samfunnet. Det er ikke et problem at folk snakker flere språk enn norsk!
For alle – ingen betaling og ingen profitt
Rødt jobber for at både barnehage og SFO skal være gratis, akkurat sånn som skolen er det. Rødt mener at stat og kommune må sikre alle barn og unge får et godt tilbud.
I dag er det mulig å ta ut privat fortjeneste på barnehagedrift, det betyr at private barnehageeiere kan tjene penger på å gi et dårligere tilbud. Rødt vil at det skal bli forbudt å ta ut fortjeneste på noe så viktig som barns oppvekst.
Vi vil ha et mangfoldig tilbud både når det gjelder skole og barnehage. Vi ønsker ikke at alt skal være likt, men alt skal være gratis og ingen skal tjene penger på det!
Skole er viktig. Derfor jobber Rødt for:
- Slutt på nasjonale prøver. Mer testing betyr ikke mer læring.
- Mer praktisk undervisning. Skal vi lære, må vi gjøre – ikke bare sitte stille.
- Spesialundervisning til alle som trenger det.
- Rett til morsmålsundervisning og systematisk norskopplæring.
- Lovfestet rett til fagopplæring i bedrift.
Hege Storhaug kommer i disse dager ut med ny bok. Det er ikke akkurat et sjokk at hun tror hun kan komme med ”sannheten om norsk innvandring”, at hun mener islam er en blodtørstig religion (og glemmer kristendommens korstog) og at hun mener har hatt rett i alt hun har sagt tidligere. Men hva med å se på virkeligheten, og ikke fordommer?
OECD har i en undersøkelse vist at Norge ligger på topp når det gjelder integrering. De fleste innvandrer og barn av innvandrer i Norge kommer i arbeid. De betaler skatt, de lærer språket og barna deres tar mer utdanning enn de selv hadde når de kom til landet. En suksesshistorie fra vårt eget land. Så Storhaug tar nok feil i innvandrerregnskapet sitt. Til tross for at «Dette har en profesjonell kilde selv regnet ut for meg.» – som hun skriver i en fotnote (og hva er en profesjonell kilde? – kvasivitenskap på et høyt nivå spør du meg).
Jeg gleder meg til den dagen Storhaug kommer til vett, eller blir så diskreditert at hun ikke lenger får spalteplass til skittkastingen sin. Men i påvente av det skal vi se på hva er det vi har gjort bra med integrering, og hva vi kan gjøre bedre. Vi kan alltid bli bedre, men det gjør ikke at man skal tro på FRPs og andres svartmaling av situasjonen.
OECD konkluderer blant annet med at vi bør fjerne kontantstøtta for å få folk ut i jobb, og for at barn av innvandrer raskere skal komme seg i barnehage. Jobb er bra for foreldre og barnehage er bra for barna, særlig med tanke på språkutvikling. Derfor vil vi fjerne kontantstøtta og ha gratis barnehage og gatis SFO. Disse tingene har vi i Rødt sagt lenge. Nå håper vi at vi får med oss flere.
Vi i Rødt mener at folk må få muligheter til å gjøre noe fornuftig med en gang de kommer til Norge. Det er ikke bra for noen å sitte på mottak i flere år og vente på om de får lov til å bli her eller ikke. Hvis vi gir folk rett til arbeid, opplæring og utdanning fra dag 1 kommer vi til å komme langt på mange felt. De fleste asylsøkere og flyktninger har opplevd forferdelige ting. Å leve i uvisse uten å ha noe å ta seg til bidrar til at mange blir syke. Å få utdanning og språkopplæring med en gang vil bety at dagene blir meningsfulle og at det blir litt mindre plass til vonde tanker og minner.
De fleste synes det er ille å ikke kunne bidra. De vil jobbe, tjene sine egne penger og betale for seg. Og gjennom jobb blir man integrert. Man får arbeidskolleger som kanskje blir venner. Man lærer de kulturelle kodene. Man blir bedre i språk. Det er bra for de menneskene som kommer hit, og det er i tillegg lønnsomt fordi de faktisk betaler for seg på mottakene. Det er galskap at over 90% av asylsøkerne nå blir fratatt muligheten til å jobbe fordi de ikke har godkjente ID-papirer.
Stem på Rødt – for en raus og menneskelig behandling av alle som kommer hit!
Jeg har jobba såpass mange år i ungdomsorganisasjoner, særlig i Rød Ungdom, og vet at ungdomspolitikk er noe man ikke kan slutte å fokusere på. I hvert fall ikke når det står så dårlig til med ungdommens rettigheter som det gjør i dag. Rødt har fått tilsendt en en fersk tilstandsrapport om fritidsklubber og ungdomshus, utført av interesseorganisasjonen Ungdom & Fritid. Rapporten bringer til bords mildt sagt urovekkende tall.
I 2003 var det registrert 747 fritidsklubber, ungdomshus og liknende tiltak I Norge. Bare fire år seinere var tallet redusert til 642. Kanskje enda verre er det at rapporten viser at nærmere 30 % av de gjenværende fritidsklubbene har vært truet av nedleggelse de siste tre årene.
Alle ungdommer har rett til og behov for aktivitet uten om jobb og skole. For mange er fritidsklubben et positivt og kreativt miljø i trygge omgivelser. Rødt mener det må være et offentlig ansvar å sørge for et verdig fritidstilbud. Det er nesten ikke mulig å overvurdere verdien av fritidsklubber for barn og unge. De fungerer forebyggende mot rus og kriminalitet, de er en viktig arena for kulturutvikling og de fremmer integrering. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er fritidsklubbene svært lønnssomme. Men samfunnsøkonomi er ikke alt, fritida blir bedre av klubbene, og det er grunn nok i seg selv til å sikre at de kan drives på skikkelig vis.
Men dette er ikke bare en sak i valgkampen. Kommunestyrer landet over skal snart vedta hvor de skal kutte denne ganger. Kommuneøkonomien er sultefora, i fjor var underskuddet i norske kommuner på over 24 miliarder, i år er det beregnet til ca 21 mrd. Ungdom har ikke stemmerett, og da blir det lett å gjøre urimelige prioriteringer som rammer dem. Rødt har gjennom hele valgkampen krevd 10 milliarder mer til kommunene. En tilstrekkelig andel av dette må brukes til å sikre gode
fritidstilbud for barn og unge. En stemme til Rødt bidrar til at ungdom får en stemme på Stortinget til høsten.
PS: her på Rødt-kontoret har vi innført en arbeidsdag som tilsvarer det Høyre og FRP ønsker for arbeidsmiljøloven, nemlig 12-13 timer om dagen 7 dager i uka. En liten pisk som viser oss hvor viktig det er å hindre dem å komme i nærheten av regjeringskontorene etter valget. Ulempen er at det blir lite tid til oppdateringer på bloggen. Jeg skal forsøke å komme sterkere tilbake!
Barn som har gått i SFO gjør det bedre på skolen fikk jeg med meg sammen med brødskiva med brunost til frokost i dag. Jeg ble ikke så overrasket. Selvfølgelig har det noe å si om barna er et sted de kan få leksehjelp, eller lære gjennom lek og andre aktiviteter. Rødt har lenge jobbet for gratis SFO, dette beviser nok en gang at det er er riktig og viktig krav.
Da jeg flyttet til Oslo startet jeg med å jobbe på SFO på Gamlebyen skole. Da var skolen så heldig å ha ekstra støtte som delvis ble brukt for å sikre et par timer gratis SFO rett etter skolen. Når gratis-tida var over forsvant over to tredjedeler av barna. Og blant de som var tilbake var andelen med norske foreldre langt høyere enn den ellers var. Når mange ikke sender barna sine på SFO betyr ikke det at de ikke vil, de har ikke råd. Og blant de fattige i Norge finner vi mange med minoritetsbakgrunn.
Barn slutter ikke å lære fordi om den vanlige delen av skoledagen er over. Har de snakket om noe spennende på skolen forstår de mer hvis de har tid til å snakke om det sammen etterpå, i uorganiserte former. Jeg hadde gjerne sett flere pedagoger og andre faglærte (som barne- og ungdomsarbeidere) på SFO. Uansett er det viktig for barn å ha flere voksenpersoner de stoler på og kan stille spørsmål til Man trenger ikke være faglært for å være viktig for et barn.
Gratis SFO er et stykke frem i tid. Et steg på veien er makspris. Når det i dag er dyrere å gå på SFO enn i barnehagen mange steder viser det hvor viktig maksgrenser er for kommuner som må bruke sparekniven overalt.
SFO er en viktig del av utdanningsystemet vårt, nå må det bli tilgjengelig for alle!
Litt lenge siden sist oppdatering her. Skrivekløe til korte poengterte innlegg har ikke konkurrert med litt ferie og med mange andre oppgaver på tapeten. Men det betyr ikke at jeg ikke både skriver og snakker om det som bryr meg. I dag har Rødt Oslo hatt offisiell åpning av valgbua på Karl Johan. Dere kan jo bare gjette hvem som har den fine, røde campingvogna.
Foto: Eivind Werring.
Her er appellen jeg holdt:
Dette valget er og bør være et miljøvalg.
Miljø handler ikke bare om hva slags Norge vi skal leve i de neste 4 åra, det handler om hva slags verden vi skal leve i de neste 400 åra. Hvis vi ikke klarer å snu utviklinga i løpet av de neste årene, vil den bli umulig å snu.
Global urettferdighet
Her merker vi klimakrisa gjennom kaldere somre og varmere vintre, og mer flått. Ikke så dramatisk, enda. I resten av verden er klimaendringene dramatiske. Det er mer ekstremvær, flere flommer, stormer og flere tørkeperioder. Avlinger og livsgrunnlag rives vekk. Mange mister hus og hjem, flere sulter. Klimakrisa er et av de verste eksemplene på global urettferdighet. Det er våre utslipp i Nord som skaper problemene. Det er våre venner i sør som merker konsekvensene.
Det minste vi kan gjøre er å begynne å ta ansvar for våre egne utslipp. Men så langt er norge verdensmestre i å snakke om klimapolitikk, og verdensmestre i å ikke gjøre noe med dem.
Regnskogmilliarder kommer ikke til å kutte i norske utslipp.
Stans oljebransjen
Rødt er Norges beste miljøparti, ifølge vurderinger Natur og Ungdom, Kollektivkampanjen og Folkeaksjonen for oljefritt Lofoten og Vesterålen har gjort. Det er bare vi som i alle saker står på miljøet og klimaets side. I dag finnes det ikke et eneste skikkelig miljøparti på Stortinget. Alle de andre norske partiene mener at vi ikke behøver å ta ansvar for egen forurensing. Vi har så mye penger, vi kan kjøpe kvoter. Et samlet storting har vedtatt et klimaforlik der et av hovedpoengene er at vi ikke skal kutte noe særlig i norske utslipp, men betale for at andre skal kutte utslipp andre steder i verden.
Rødt er det eneste partiet som mener Norge selv må ta ansvar for å kutte i egne utslipp. Ikke tro at vi kan kjøpe oss ut av problemene vi selv har bidratt stort til. Norske klimagassutslipp per person er omtrent 12 ganger så store som det FNs klimapanel sier bør være et absolutt maksimum i 2050.
Skal vi kutte over 90% av våre utslipp innen 2050 og nesten halvere dem innen 2020, så kan vi ikke la Norges største forurenser – oljeindustrien i fred. Vi slipper ut over 12 tonn co2 per person hvert år – regner vi med utslipp fra norsk olje i utlandet er vi ansvarlige for over 120 tonn per person. Det er over fem ganger så mye som de amerikanske utslippene. Norge er en klimaversting.
Olja står for de største norske utslippene, og skal vi kutte så det monner må vi gjøre noe med denne industrien. De enkleste kuttene er å ikke bygge ut mer enn det vi allerede har gjort. Og la olja ligge.
Ingen oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen
Derfor er det en viktig kampsak for oss å hindre oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljeindustrien har fått alt de har pekt på, nå må vi sette foten ned. Et sted må grensa gå, og det er sør for Lofoten og Vesterålen. Det er også viktig å hindre boring fordi det er et sårbart og kjempeviktig område for biologisk mangfold. Det er fødestedet til verdens siste store torskestamme. Full City ulykka har gitt oss en så alt for tydelige beskjed om hvorfor vi ikke skal bore etter olje i sårbare områder. Vi vet bare sikkert at ulykker kan skje i dag og i fremtida – og den sjansen kan vi ikke ta.
Særlig ikke når renseutstyret ikke fungerer ved bølger over tre meter, når det er mørkt og frost – noe det er halve året utenfor Lofoten og Vesterålen. Og ikke minst har vi et internasjonalt ansvar for å kutte klimagassutslippene, og da kan vi ikke fortsette for full motor inn i fossilfremtida
Foto: Eivind Werring.
Fossilfri fremtid
Rødt jobber for en fossilfri fremtid. Det betyr at vi mener at olja skal ligge, og at vi må sette i gang nå å bygge fremtidas grønne arbeidsplasser.
- Vi vil ha 20twt vindkraft i 2020, 20-doble fra dagens vindkraft produksjon
- Vi vil ha offentlig satsing på solenergi – Ved å innstallere solfangere på skoler og andre offentlige bygg kan vi spare masse penger, og elektrisitet som kan bidra til flere miljøvennlige tiltak.
- Vi vil bruke 100 mrd på fornybar energi den neste stortingspersioden.
- Og vi vil stille sterkere krav til kutt i utslipp fra industri og transport, i kombinasjon med støtte til grønn modernisering.
Rødt jobber for en mer miljøvennlig samferdselspolitikk. Den viktigste måten å gjøre det på er gjennom å gjøre de miljøvennlige alternativene billigere og mer praktisk. Det er ikke folks moral det er noe i veien med, det er alternativene vi kan velge mellom. Rødt vil ha mer buss og flere sykkelstier. Vi vil fase ut bensinbilen og få bedre kollektivtransport med flere avganger. I distriktene vil vi gjøre det mulig å kjøre grønt med elbiler. Flytrafikken må ned, og da trenger vi å bygge hurtigtog.
Rødt er det beste miljøpartiet. Vi er det eneste partiet som aktivt går inn for å bremse og stanse oljeindustrien og satse på fornybar energi i stedet.
Ingen boring utenfor Lofoten og Vesterålen! Ingen olje i Nord!
Hvis du virkelig vil stemme grønt, så må du stemme Rødt. Godt valg den 14 september.
På feministisk bokbad sa Gerd Brantenberg, forfatteren av Egalias døtre, at det er utrolig hvor lite som har skjedd siden den feministiske oppblomstringen på 1990-tallet. Det er langt igjen til likestilling i familiepolitikken, når det gjelder lønnsforhold og ikke minst når det gjelder rettighetene til våre nye landskvinner.
Jeg var invitert til sommerleiren til RU for å holde innledning om oljealderen som må slutte og de grønne arbeidsplassene vi bør ha istedet. Som en bonus fikk jeg også med meg feministisk bokbad med Gerd Brantenberg, Katrine Sandnes, medredaktør av Matriark fra 1999 og Ida Virrvarr Jackson, medforfatter av Jenter som kommer, en feministisk, skeiv sexhåndbok.
Bokbader Kjerstin Aukrust guidet oss fra 70-tallets feministiske oppblomstring, via det mer individorienterte 1990-tallets feministiske bølge og til utfordringene vi står overfor i dag. Det gikk fra det private er politisk, via ikke alt privat er interessant til den nesten nye nyheten om at klitoris er 20cm fra spiss til spiss (det fant en forsker ut i 1998, og har ikke akkurat fylt spaltemetrene. Med Virrvarrs ord – tenk om noen plutselig hadde funnet ut at penis hadde vært 20 cm lengre..).
Inspirert av de flotte damene, de gode bøkene og den viktigste diskusjonen skal jeg forsøke å lage en liste over de viktigste feministiske sakene (som trolig ikke vil fylle spaltemetrene denne valgkampen, desverre). Lista er ikke prioritert og den skal sikkert vokse i ukene som kommer:
1 – Selvstendig opptjening for far til pappapermisjon (for det trenger vi for likestilling i hjemmet, og det er sjokkerende at far i 2009 fortsatt ikke er anerkjent som selvstendig forelder)
2 – Gratis barnehage og SFO (fordi at det vil bety masse for at minoritetskvinner skal komme seg ut i jobb, lære norsk og bli mer uavhengige. Det vil være avgjørende for at de kan oppnå mer i kamp mot tvangsekteskap, omskjæring og maktsyke menn. Det er ingen grunn til å tro at retten til arbeid som har betydd mye for norske kvinners frigjøring ikke også skal gjelde for våre nye medsøstre.)
3 – Rett til heltidsarbeid (fordi det er kvinner som jobber ufrivillig deltid)
4 – Kamp mot midlertidige ansettelser (fordi de florerer i offentlig sektor og på mange av de viktige kvinnearbeidsplassene)
5 – Ingen kutt i uførepensjon (Kvinner blir uføre etter et langt yrkesliv som har ødelagt kroppen deres, mens menn fortsatt i mye større grad får yrkesskadeerstatning. Hvis uførepensjonen reduseres vil sliterne tape)
6 – Kamp mot pensjonsreformen (som gjør at enda flere damer blir pensjonstapere enn i dag)
Bruk kommentarfeltet til å bidra til at lista blir bedre, lengre og mer utfyllende. Og ikke minst – snakk om disse tingene. Valget handler om mer enn Jens eller Jensen. Og når det kommer til ting som vil bety mye for mer likestilling er de stort sett helt enige om ordninger som gjør det verre for damer flest…
Kollektivkampanjen har spurt partiene om hva de mener om kollektivtransport før valget. For oss i Rødt er kollektivtransport er viktig fordi den bidrar til mindre klimagassutslipp, at det skal bli enklere å komme seg frem og at det skal bli mindre støy. Derfor jobber vi for bedre rutetilbud og gode arbeidsforhold for de ansatte.
Kollektivkampenjen består av Natur og Ungdom, fagforeninger som organiserer folk som jobber i transportsektoren, blant annet Fagforbundet og Transportarbeiderforbundet, og transportbedriftenes landsforbund. Les mer på kollektivkampanjens hjemmesider.
Hadde dette leserbrevet på trykk i klassekampen i dag:
De siste ukene har Klassekampen satt søkelys på manglende sosial utjevning i skolen. Å ønske at skolen skal bidra til sosial utjevning er ukontroversielt. De fleste partiene er enige om at elevene skal mestre skolehverdagen og ikke minst fullføre skolegang på høyest mulig nivå. Dette vil nemlig føre til sosial utjevning – eller? Paradokset er at norsk skole reproduserer klasseskillene, slik forskning på området dokumenterer.
Det ville vært interessant å få vite hva SV og Ap mener med sosial utjevning gjennom skolen. Umiddelbart skulle man tro utjevning betyr at noe skal opp og noe skal ned. Sosial utjevning må bety at hjelpepleiere, advokater, servitører, rørleggere, leger og reinholdere skal få like gode muligheter til et materielt godt liv og like gode muligheter til å delta i styringa av samfunnet. Yrkesvalget ditt skal ikke avgjøre om du kan delta aktivt i samfunnet, eller om du får en god helse.
Det virker som Ap og SVs ønsker om sosial utjevning handler om å gi alle like muligheter til å bli leger, direktører eller professorer. Sosial utjevning handler her ikke om å gjøre det bedre å være barnehageassistent eller taxisjåfør – men om muligheten til å komme seg oppover. Få ønsker å være på bunnen, men i et klassedelt samfunn vil det alltid være en topp og en bunn.
Patrick Lie Andersen påpeker (15.07.) at skolen er laget av og for middelklassen. Arbeiderklassens barn går på skole ”på bortebane”, og de må tilegne seg en ny kultur for å lykkes. Middelklassebarna har forsprang fra dag én. De som ikke lykkes får vite at de ikke passer inn og at de nok trenger å lære på en mer praktisk måte. Underforstått er praktisk læring annenrangs.
La oss si at det vi lagde en skole som møtte alles behov, som likestilte erfaringene de ulike elevene hadde, som lot praktisk og teoretisk læring gå hånd i hånd, og som ga elevene selvtillit. Ville vi da fått sosial utjevning? Samfunnet ville fortsatt ha behov for hjelpepleiere, lagerarbeidere og taxisjåfører. Og disse nyttige og viktige yrkesgruppene vil fortsatt ha lavere lønn, lavere levealder, ubekvemme arbeidstider og lav status.
Jeg mener derfor SV tar feil når de i programmet sitt skriver at skolen er hovedredskapet for å utjevne sosiale skiller. Det er riktig at en arbeiderklasse som har mye kunnskap og god selvtillit står bedre rusta til å slåss for sine rettigheter. Men det er lønna og arbeidsforholdene som gjør hjelpepleieren til arbeiderklasse, ikke karakterutskriften. Kjell Inge Røkke har ikke mye utdanning, men det er ingen tvil om at han er overklasse.
Rødt vil ha en skole som gir elever kunnskap og selvtillit, og som setter dem i stand til å endre samfunnsforhold de anser som urettferdige. SV og andre partier sier de ønsker sosial utjevning, men realiteten er at de vil gi elevene tilsynelatende lik mulighet til å havne på toppen i klassesystemet.
Skolen kan aldri fjerne klasseskillene i samfunnet, dét er et spørsmål om økonomi og makt. Vi kan heller ikke late som om skolen i dag gir like muligheter for alle. Skolen er en del av klassesamfunnet, og premierer en bestemt kultur og bestemte yrkesvalg. Hvis vi ønsker at skolen skal bidra til sosial utjevning, må vi ta tak i klasseforskjellene.
Elin Volder Rutle, 2. kandidat for Rødt Oslo
Rødt reagerer kraftig på at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen nå går på offensiven for å markere Regjeringens sterke vilje til å lete etter olje og gass i det sårbare havområdet ved Jan Mayen.
- Med dette skyller Terje Riis-Johansen vekk siste rest av grønnfarge i den Rødgrønne regjeringa, sier Elin Volder Rutle, Rødts miljøpolitiske talsperson og andrekandidat i Oslo. Dagens regjering har allerede satt rekord i å dele ut nye tillatelser til leting og boring på norsk sokkel. At de vil sette i gang boring utenfor Jan Mayen viser nok en gang at oljeinteressene er langt viktigere for dem enn å ta vare på miljøet og jobbe mot klimaendringer, sier en oppgitt Volder Rutle.
Utfordringen nå er ikke å finne nye områder for å skaffe Norge ytterligere oljeinntekter. Oljeinntektene de siste årene har gått rett til finansspekulasjoner som vi det siste året har tapt hundrevis av milliarder på. – Skal Norge ta klimaendringen på alvor må vi trappe ned oljeproduksjonen. I stedet må vi sette i gang en storsatsing på utslippsreduserende aktivitet, energiøkonomisering og fornybar energi. Det er der de framtidsrettede arbeidsplassene ligger. Det som skjer nå, er en forbrytelse mot senere generasjoner,
Vi foreslår at Terje Riis Johansen heller reiser til Bjørnøya for å ta lærdommer fra oljesølet som ikke er ryddet opp der, og dropper planene om oljeboring utenfor Jan Mayen. Terje Riis-Johansen har blitt en klimabølle. Nå er regjeringas klimaengasjement like troverdig som en diabetiker som drikker cola for å bli frisk, avslutter miljøpolitisk talskvinne Volder Rutle.
Elin Volder Rutle 
