Elin Volder Rutle

Plass til syklistene?

En hverdagsfrustrasjon i kombinasjon med en liten hyllest til danske byplanleggere. Sykkelveier er blitt min personlige nye kampsak. Det er jo klimasak det også.

En daglig aktivitet er sykkelturen til og fra jobb. Det betyr i stor grad å presse seg inn på en vei der et ikke er plass, biler som ikke ser meg eller driter i at de ser meg. Alternativet et fortau, der det ofte går himla treigt hvis man ikke skal meie ned intetanende fotgjengere. Sykkelfelt finnes, men ikke så alt for mange steder her i hovedstaden. Jeg blir imponert over de som har med barna bakpå sykkelen når det er så dårlig tilrettelagt. Også forstår jeg godt de som ikke sykler til tross for alle fordelene det har.

Og vanligvis irriterer jeg meg ikke så mye over det. Før har det jo bare vært sånn, det ordner seg og det får heller ta litt lenger tid å komme seg fra A til B. En uke på sykkelferie i Danmark har satt dette i perspektiv. Allerede på vei ut av danskebåten i Fredrikshavn ble det bevist, der var det sykkelfelt hele veien gjennom kaiområdet. Sykkelfelt på alle hovedveier, egne sykkelveier, ofte lagt et stykke vekk fra trafikerte veier og selvfølgelig egen skilting for syklister. Men det som overraska meg mest var at bilistene forholdt seg til oss som vanlige trafikanter. Vant til norske bilister bremsa jeg ned når jeg så en bilist som skulle krysse sykkelfeltet. Og overraskelsen ble stor de første gangene når jeg fortstod at de faktisk venta til vi hadde passert fordi vi er trafikanter vi også.

Å legge til rette for at man skal kunne sykle betyr at flere faktisk gjør det. Det betyr samtidig at færre kjører bil. Det betyr mindre utslipp, mindre støy og bedre byer å bo i. Og det er ikke verre enn å se til Danmark. 4 feltsveier burde bety 2 felt til bil og 2 felt til sykkel…